Vagablond

Vagablond

About the blog

On the way - through life and around the world - this blog consists of Vagablonds stories, thoughts and ideas.
The blog is divided into categories: 365 consist of everyday stories, updates, current travel experiences and the like. OUT & ABOUT gives you a glimpse of Vagablonds mind. VOYAGER involves anything travel-related; memoirs, advice, impressions.. The supersmart BLOND informs and the love for food category EAT explains itself.. QUOTES - a collection of Vagablonds faves.

Feel free to click around, read, make comments or give feedback. Enjoy travelling - enjoy life!

Norsk eller?

365Posted by vagablond 2013-01-24 09:07:47

Jeg undres hvordan de som vandrer inn til Norge med mål for øye om en ny start i en ny tilværelse opplever Norge og nordmenn.

Det kan neimen ikke være lett å komme til et land der folk tenker at de er det beste folket på kloden, det folk som tar de beste avgjørelser og generelt er best i alt. Med unntak av nordmenn som selv har vært nye i andre land, vil jeg påstå at det norske folk er det folk som er minst imøtekommende, minst empatiske og verst på inkludering; ikke seg i mellom, men sånn imellom nordmenn og de som er nest best eller ikke like best.

Jeg har mange eksempler, men velger å falle tilbake på den opplevelsen som er ferskest; det store bankbyttet.

Jeg er norsk.

Jeg er født i Norge, har vokst opp her og gått all skolegang fra første klasse og ut videregående i Norge. Jeg har norsk vennekrets, har norske hobbier og norsk humor. Jeg synes også jeg er best i mange ting og er stolt av å være norsk når jeg er i utlandet. Jeg kjenner ikke naboene mine, spiser taco på fredager og er støttemedlem på et treningssenter. Fastlege har jeg også. Tvers igjennom norsk med andre ord. Men, jeg har statsborgerskap i et annet land. Jeg valgt å beholde dette borgerskapet da jeg fylte 18, i og med jeg føler dette statsborgerskapet er del av min kulturelle arv og identitet.

Det var hverken noen fordeler eller ulemper ved å ha et pass med en annen nasjonalitet påskrevet, da det allikevel står at Norge er føde- og bostedsland. Landet der jeg har tilhørighet.

For en tid tilbake tok jeg opp lån til bil. Av praktiske årsaker ønsket jeg å samle lån, bruks- og sparekontoer i en og samme bank. Jeg sa opp kontrakten med Nordea og opprettet konto hos DNB over telefon. Det var hyggelig kundeservice og rådgiveren på telefon opplyste om mange muligheter og tilbud.

I og med jeg ønsket bankkort til de nye kontoene, avtalte jeg et møte i den lokale banken. Jeg hadde tatt med pass i og med det fra mars 2007 ble innført endrede krav for legitimering i norske banker.

Rådgiveren i den lokale banken ba om legitimasjon og poengterte at ”i og med du ikke er norsk, må vi ha dokumentasjon på identitet utover visa-kort og førerkort.” Jeg trodde dette gjaldt alle og enhver, men skitt au. Jeg la frem passet mitt, hvorpå hele bankballetten begynte.

I og med jeg ikke var norsk, hadde banken behov for skattekort og mine siste 3 lønnsslipper. Innsyn i tidligere banks kontooppgaver var ikke tilstrekkelig. Jeg måtte også forklare hva min intensjon med opphold i Norge var og om jeg tenkte å være her permanent.

Jeg forklarte at jeg var født og oppvokst her, at jeg jobbet her og ikke har tenkt å vandre ut. Jeg måtte allikevel vise til at jeg hadde alle tillatelser i orden.

Heldigvis kunne jeg bla opp i passet mitt på den siden der jeg har et klistremerke som sier ”Arbeids-og Oppholdstillatelse”. Dette klistremerke mente Politiet i sin tid var unødvendig for meg å ha, da jeg uansett hadde norsk fødsels-og personnummer og med dette alle rettigheter og plikter som enhver nordmann har.

Politiet utstedte omsider klistremerket allikevel, da jeg forklarte at dette var kjekt å ha i passkontroller i utlandet. Hadde jeg ikke hatt dette fra før, måtte jeg dratt fra banken til politiet og ordnet dette.

Jeg fikk ikke utrettet det jeg ville i banken den dagen, og tilbake på kontoret, sendte jeg skattekort og lønnsslipper til rådgiver.

Dette viste seg å ikke være tilstrekkelig, og jeg trengte da også å oversende en kopi av arbeidskontrakten min. Rådgiver trengte bekreftelse på at jeg hadde tenkt å oppholde meg i Norge over lengre tid.

Etter et par uker mottok jeg mitt nye bankkort. Uten ID. Jeg mottok også ny bank-ID, men dette fungerte ikke. Om det var på grunn av den nyetablerte identitetskrisen min overfor banken eller generell uflaks kan jeg bare spekulere i. Jeg velger å tro det første.

...

Jeg er heldig som fortsatt blir spurt om ”leg” i døren på utesteder og ønsket dermed ID bakpå bankkortet. Det er også kjekt på reiser, da man slipper å ha med seg pass for å få betale med kort.

Jeg ringte banken og fikk snakke med rådgiver. At jeg hadde fått kort uten ID? Jo, det var fordi de ikke hadde bilde av meg. Jeg dro innom banken samme dag og smilte pent til fotografen.

Og jeg ventet, 1 uke, 2 uker, 3 uker. Jeg ringte og fikk beskjed om at det var mye pågang og lang saksbehandlingstid. Jeg ventet 1 uke til, 2 uker til.. Det kom aldri noe bankkort med ID.

Jeg ringte igjen. Samtalen endte med at banken rådet meg om å bytte statsborgerskap. Banken mente dette var veien å gå for å utstede visakort med ID.

Og her er jeg da. Helt norsk på alle mulige områder, men allikevel må jeg bevise og krangle meg til det som er en selvfølgelighet for alle andre.

Jeg har fortsatt ikke bankkort med ID, men hva jeg har fått er en ny forståelse av hvordan de som vandrer inn til Norge med mål for øye om en ny start i en ny tilværelse opplever Norge og nordmenn.

Du skal neimen ikke komme hit og tro at du er noe.

  • Comments(1)//www.vagablond.no/#post106